Fra de arabiske vise til Niels Henrik Abel
Holme, Audun
|
Forlag
|
ISBN
|
Utgitt
|
Lagerstatus
|
Pris
|
Sider
|
|
Fagbokforlaget
|
978-82-7674-814-7
|
16.12.2003
|
På lager
|
592,-
|
448
|
I bind 2 av Matematikkens historie skal vi ut på en lang og spennende reise. Den starter like etter Romerrikets fall og fører oss frem til Niels Henrik Abel og Norge, hvor vi nettopp har fått ny grunnlov i 1814.
I middelalderens Europa var matematikk og vitenskap i tilbakegang, mens den arabiske sivilisasjonen blomstret og den nye vitenskapen algebra ble utviklet der. Først i høymiddelalderen ble forholdene for vitenskap og forskning lettere i Europa. Leonardo fra Pisa brakte mange spennende metoder og morsomme oppgaver med seg hjem. Han fortalte selv at han hadde lært dette av araberne. Så kom en spennende tid, med løsning av tredjegrads- og fjerdegradslikninger og striden rundt dette temaet. Delvis motivert av hasardspill begynte statistikk og sannsynlighetsregning å ta form. Newton og Leibniz er sentrale navn i utformingen av matematisk analyse.
Utviklingen skjøt fart, og mange kvinner spilte en vesentlig rolle, men de ble ofte forbigått i taushet. En av kvinnene ble kalt Frankrikes Newton, og verdens første programmeringsspråk ble utviklet av en kvinne på en tid da selve datamaskinen bare eksisterte som en teoretisk konstruksjon.
På slutten av reisen vår møter vi Niels Henrik Abel. Han levde et kort, men spennende liv. Abel var ingen livsfjern nerd, men deltok med liv og lyst i studentlivet, og han kunne komme med saftige beskrivelser av gjengen med aldrende, møllspiste matematikere i Paris.
Audun Holme er professor i matematikk ved Universitetet i Bergen. I tillegg til matematikkens historie omfatter hans interessefelt algebra og geometri og bruken av informasjonsteknologi i forskning og undervisning.